fredag 4. mai 2007

Luthers katekisme

Luthers lille katekisme
Bokmål.

DEN FØRSTE PARTEN: LOVEN ELLER DE TI BUD.


Det første bud
Du skal ikke ha fremmede guder for meg.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og sette all vår tro og lit til ham.

Det andre budet.
Du skal ikke misbruke Herrens din Guds navn. For Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ved hans navn banner, sverger, gjør trolldom, lyver eller bedrar, men påkaller Guds navn i all vår nød, ber, lover og takker.

Det tredje budet.
Kom ihu at du holder hviledagen hellig.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ringeakter prekenen og Guds ord, men holder det hellig, gjerne hører og lærer det.

Det fjerde budet.
Hedre din far og din mor, så det kan gå deg vel, og du må leve lenge i landet.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ringeakter og forarger våre foreldre eller andre som Gud har satt over oss, men holder dem i ære, tjener og lyder dem, elsker og akter dem.

Det femte budet.
Du skal ikke slå ihjel.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke gjør vår neste skade eller mén på hans legeme, men hjelper og støtter ham i all legemlig nød.

Det sjette budet.
Du skal ikke drive hor.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi lever et rent og sedelig liv både i ord og gjerninger, og enhver skal elske og ære sin ektemake.

Det sjuende budet.
Du skal ikke stjele.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke tar penger eller gods fra nesten vår og ikke drar det til oss ved falske varer eller annen svik, men hjelper ham å berge sin eiendom og bedre sine kår.

Det åttende budet.
Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på vår neste, forråder ham, baktaler ham eller fører vanrykte over ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening.

Det niende budet.
Du skal ikke begjære din nestes hus.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke med list trakter etter vår nestes arv eller eiendom, og ikke tilegner oss den under skinn av rett, men hjelper og støtter ham, så han kan ha sitt i fred.

Det tiende budet.
Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noe som hører din neste til.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lokker eller truer fra vår neste hans hustru, tjener eller fe, men minner hans hustru og tjenere om å bli hos ham og gjøre det de er skyldige.

----

Om alle disse bud sier Gud:
Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barna, på dem i tredje og i fjerde ledd. på dem som hater meg, og som gjør miskunn mot tusen ledd, mot dem som elsker meg og som holder mine bud.
Det er: Gud truer med å straffe alle som bryter disse bud. Derfor skal vi frykte for hans vrede og ikke gjøre imot disse bud, men alle de som holder disse bud, lover han nåde og alt godt. Derfor skal vi også elske ham og sette all vår lit til ham og gjøre etter hans bud.


DEN ANDRE PARTEN:
DE TRE TROSARTIKLENE.


Den første artikkel:
Om skapelsen.

Jeg tror på Gud Fader den allmektige, som skapte himmel og jord.
Det er: Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger, at han har gitt meg legeme og sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser, og fremdeles oppholder han alt dette.
Han gir meg også klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektemake og barn, åker, husdyr og alle gode ting. Og han sørger rikelig for meg hver dag med alt jeg trenger til legeme og sjel. Og han verner meg mot all fare, befrir og frelser meg fra alt vondt.
Alt dette gjør han bare av guddommelig og faderlig godhet og barmhjertighet, uten at jeg fortjener det eller er verdig til det.
For alt dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham. Det er både visst og sant på alle måter.

Den andre artikkelen:
Om gjenløsningen.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde den tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den Allmektige Faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Det er: Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Og at han er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt. Det har han gjort, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod og sin uskyldige pine og død, for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldighet og salighet, liksom han er stått opp fra de døde, lever og regjerer i all evighet. Det er både visst og sant på alle måter.


Den tredje artikkelen:
Om helliggjørelsen.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets (kjøtets) oppstandelse og det evige liv. Amen.

Det er: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham, men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og oppholdt meg i den rette troen. Slik kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne menighet på jorden og holder den oppe hos Jesus Kristus i den rette, ene tro.
I denne kristne menighet gir han meg og alle troende daglig en full syndenes forlatelse, og vil på den ytterste dag vekke meg og alle døde opp og gi meg og alle troende i Kristus er evig liv. Det er både visst og sant på alle måter.


DEN TREDJE PARTEN:
HERRENS BØNN.

Tiltale:
Fader vår, du som er i himmelen.

Det er: Gud innbyr oss kjærlig ved denne lille fortale, så vi sannelig skal tro at han er vår rette Far og vi hans rette barn, så vi trygt og med full tillit skal be til ham, slik gode barn ber sin kjære far om noe.

Den første bønn:
Helliget vorde ditt navn.

Det er: Guds navn er vel hellig i seg selv. Men vi ber i denne bønnen at det også må bli hellig hos oss.
Dette skjer når Guds ord blir lært rett og rent, og når vi lever etter det som Guds barn i et hellig liv. Hjelp oss til det, kjære far i himmelen! Men den som lærer og lever annerledes enn Guds ord lærer, han vanhelliger Guds navn iblant oss. Bevar oss fra det, himmelske Far!

Den andre bønnen:
Komme ditt rike!

Det er: Guds rike kommer vel av seg selv uten vår bønn. Men vi ber i denne bønnen at det også må komme til oss.
Dette skjer når den himmelske Far gir oss sin Hellige Ånd, så vi ved hans nåde tror hans hellige ord og lever et gudfryktig liv her i tiden og der i evigheten.

Den tredje bønnen:
Skje din vilje, som i himmelen så òg på jorden!

Det er: Guds gode og nådige vilje skjer vel uten vår bønn, men vi ber i denne bønnen at den også må skje hos oss.
Dette skjer når Gud bryter ned og hindrer alle vonde råd og vond vilje som ikke vil la oss hellige Guds navn og ikke la hans rike komme til oss. Det er djevelens, verdens og vårt kjøds vilje. Men Gud stryker4 oss og holder oss faste i sitt ord og troen til vår siste stund. Det er hans gode og nådige vilje.

Den fjerde bønnen:
Gi oss i dag vårt daglige brød!

Det er: Gud gir vel også alle vonde mennesker daglig brød uten vår bønn. Men vi ber i denne bønnen at han må la oss forstå at det er en gave fra Gud og ta imot vårt daglige brød med takk.
Med daglig brød mener vi alt som vi behøver for å leve, slik som mat, drikke, klær, sko, hus, hjem, åker, husdyr, penger, gods, en god ektemake, gode barn, gode tjenere, gode og trofaste herrer, et godt styre, godt vær, fred, helse, goder seder, godt navn og rykte, gode venner, trofaste naboer og mer slikt.

Den femte bønnen:
Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere!

Det er: Vi ber i denne bønnen at vår Far i himmelen ikke vil se på vår synd og ikke nekte å oppfylle vår bønn på grunn av den. For vi er ikke verdige til noe av det vi ber om, og har ikke fortjent det.
Men vi ber at han vil gi oss alt av nåde. For vi synder hver dag på mange måter og fortjener ikke annet enn straff. Så vil også vi av hjerte tilgi og gjøre godt imot dem som synder mot oss.

Den sjette bønnen:
Og led oss ikke inn i fristelse!

Det er: Gud frister vel ingen, men vi ber i denne bønnen at Gud må bevare og forsvare oss, for at djevelen, verden og vårt eget kjød ikke skal bedra oss eller forføre oss til vantro, fortvilelse og andre store skammelige synder og laster. Men om vi blir fristet slik, ber vi om at vi til slutt må seire og holde fast på seieren.

Den sjuende bønnen:
Men frels oss fra det vonde!

Det er: Vi ber i denne bønnen liksom under ett at Faderen i himmelen må frelse oss fra allslags vondt på legeme og sjel, eiendom og ære. Og til slutt når vår time kommer, ber vi om at han må gi oss en salig ende og av nåde ta oss bort fra denne jammerdal til seg i himmelen.

Slutt:
For riket er ditt, og makten og æren i all evighet.
Amen.

Det er: Jeg skal være viss på at disse bønnene tekkes Faderen i himmelen og at han hører dem. For han har selv befalt oss å be slik og lovet at han vil bønnhøre oss.
Amen, amen – det er: Ja, ja, det skal skje slik.


DEN FJERDE PARTEN:
OM DÅPEN.

Hva er dåpen?
Dåpen er ikke bare alminnelig vann. Men den er vann som er innesluttet i Guds befaling og forent med Guds ord.

Hvilket Guds ord er det?
Mat. 28, 18-20: Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Hva gir Gud i dåpen?
Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser oss fra døden og djevelen og gir den evige salighet til alle som tror det, slik som Guds ord og løfte lyder. Mark. 16,16.

Hvordan kan vann gjøre så store ting?
Vann gjør det visselig ikke, men Guds ord, som er med og hos vannet, og troen som griper og tilegner seg det Guds ord som er lagt til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. Men med Guds ord er det en dåp, det er: et nåderikt livsens vann og et bad til gjenfødelse ved Den Hellige Ånd.

Hva betyr da dåpen med vann?
Dåpen skal minne oss om at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og vonde lyster. Derimot skal et nytt menneske daglig komme fram og stå opp, det skal leve evig for Gud i rettferdighet og renhet.


DEN FEMTE PARTEN:
OM NATTVERDEN.

Hva er alterets sakrament?
Alterets sakrament er vår Herre Jesu Kristi sanne lekam og sanne blod under brød og vin innstiftet av Kristus selv, for at Kristne skal ete og drikke det.
1.Kor.11, 23-26. Mat. 26.

Hva gavn er det i å ete og drikke det?
Det viser ordene: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse.
Ved disse ordene blir nemlig syndenes forlatelse, liv og salighet gitt oss i dette sakramentet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er det også liv og salighet.

Hvorledes kan det å ete og drikke gjøre så store ting?
Å ete og drikke kan ikke gjøre det, men ordene: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse. Disse ordene er hovedstykket i dette sakramentet, og hver den som tror disse ord, han har det som ordene sier, nemlig syndenes forlatelse.

Hvem tar imot dette sakramentet på en verdig måte?
Faste og annen legemlig forberedelse er vel en fin utvortes skikk, men rett forberedt er dog bare den som tror disse ord: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse. Den som ikke tror disse ordene, tar imot dette sakramentet uverdig og helt uskikket. For ordet: for dere, krever et hjerte som tror Gud.


Skriftemål.
I eldre katekismer tok man også med skriftemålet som en del av katekismen.

Ingen kommentarer: